Forbud mot gassoppvarming fra 2028? Slik erstatter du gasskjelen med varmepumpe
Regjeringen har foreslått å forby bruk av fossil gass til oppvarming av bygninger fra 1. januar 2028. Forslaget gjelder boliger, næringsbygg og landbruksbygg, omfatter både naturgass og propan, og gjelder både grunnlast og spisslast. Høringsfristen gikk ut 27. oktober 2026, og forslaget er ikke vedtatt. Rogaland rammes hardest, fordi det er her de to rørnettene for naturgass ligger. For de fleste bygg med vannbåren varme er varmepumpe den mest aktuelle erstatningen: den leverer tre til fire ganger så mye varme som strømmen den bruker, og Enova gir fast støtte per installert kilowatt. RK Tekniske kartlegger bygget, dimensjonerer anlegget og tar hele Enova-søknaden for deg.
Hva regjeringen foreslår
Miljødirektoratet sendte forslaget på høring 24. juni 2026 på vegne av Klima- og miljødepartementet. Forslaget er å forby bruk av fossil gass til permanent oppvarming av bygninger fra 1. januar 2028, som en utvidelse av dagens forbud mot fyringsolje. Forbudet omfatter fossil gass som leveres i rør eller tank og brennes for å gi varme, altså både naturgass og propan (LPG). Det gjelder både grunnlasten og spisslasten, så en gasskjel kan ikke beholdes som toppvarme på kalde dager. Oppvarming omfatter rom, ventilasjonsluft og tappevann. Ifølge regjeringen dekker fossil gass om lag 1 til 2 prosent av oppvarmingen av boliger, landbruks- og næringsbygg, og forbudet er anslått å kutte 123 000 til 207 000 tonn CO₂ i 2028. Høringsfristen var 27. oktober 2026. I høringen ba regjeringen særlig om innspill på tidspunktet for ikrafttredelse og på om noen typer bygg bør få unntak eller senere frist. Det endelige vedtaket kan derfor avvike fra forslaget.
Unntakene som er foreslått
Forslaget viderefører de permanente unntakene fra forbudet mot fyringsolje. Bygg der hovedformålet med forbrenningen er å levere energi til produksjon eller bearbeiding av materialer og produkter, altså prosessvarme i industrien, er unntatt. Det samme er fjernvarmeanlegg på 1 MW eller mer. Gass kan brukes ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet til normal drift er gjenopprettet. NVE kan gi tidsavgrensede unntak i områder der overgangen krever mer nettkapasitet enn det er mulig å bygge før forbudet trer i kraft, og kommunen kan gi unntak i enkelttilfeller når særlige grunner foreligger. Kommunen er foreslått som tilsynsmyndighet. Der gassen kommer i rørnett, er det fortsatt lov å fyre dersom brukeren har avtale om kjøp av fornybar gass, for eksempel biogass, og leverandøren dokumenterer at tilsvarende mengde er tilført nettet.
Hvorfor Rogaland rammes hardest
Bruken av fossil gass til oppvarming består i hovedsak av naturgass i to distribusjonsnett i Rogaland, mens det andre steder i landet mest er propan. Mange boliger, næringsbygg og landbruksbygg på Jæren og i Stavanger-regionen er koblet til disse nettene. Veksthusnæringen er særlig utsatt. Ifølge Norsk Gartnerforbund, gjengitt i Miljødirektoratets konsekvensutredning, bruker næringen rundt 220 GWh gass i året, og omtrent to tredeler av dette i Rogaland. Samtidig peker konsekvensutredningen på at Rogaland er en region der ønsket om ny nettkapasitet allerede overgår det som er tilgjengelig. Valget av erstatning må derfor ta hensyn til både varmebehov og hvor mye strøm bygget faktisk kan få.
Alternativene til gass, side om side
Konsekvensutredningen nevner elektrisitet, fjernvarme, biogass og faste biobrensler som de fornybare alternativene. Den skriver at varmepumper og pellets kan være rimeligere i bruk enn fossil gass, men med investeringskostnader i tillegg, mens biogass og biopropan i utgangspunktet ikke krever investering, men har høyest pris i dag. Tabellen oppsummerer hvordan alternativene skiller seg for et næringsbygg med vannbåren varme.
| Løsning | Investering | Drift | Verdt å vite |
|---|---|---|---|
| Varmepumpe | Høy | Lav: tre til fire ganger så mye varme som strømmen den bruker | Enova varmesentral, fast sats per kW. Trenger en løsning for spisslast |
| Biogass eller biopropan | Lav, eksisterende anlegg kan brukes | Høyest pris i dag | Krever dokumentert kjøp av fornybar gass. Gir fortsatt CO₂ til veksthus |
| Fjernvarme | Kundesentral | Avhenger av leverandør | Bare der det finnes fjernvarmenett. Enova gir 1 500 kr/kW |
| Elkjel | Lav | Høy: all varme fra strøm | Krever mest nettkapasitet av alle alternativene |
| Biokjel (pellets eller flis) | Middels til høy | Kan være lavere enn gass | Krever lager og drift. Enova gir 2 000 kr/kW |
Slik erstatter en varmepumpe gasskjelen
De fleste bygg med gasskjel har allerede vannbåren varme, og da er mye av jobben gjort. Varmepumpen kobles på det eksisterende rørnettet og overtar varmeproduksjonen for radiatorer, ventilasjonsbatterier og tappevann. En luft-til-vann varmepumpe henter varmen fra uteluften, en væske-til-vann varmepumpe fra borehull, sjø eller annen varmekilde. Fordi varmepumpen flytter varme i stedet for å lage den, leverer den tre til fire ganger så mye varme som strømmen den bruker. Det gjør den både billigere i drift og langt mindre krevende for strømnettet enn en elkjel som skal levere samme varmemengde. I Rogaland, der nettkapasiteten er knapp, kan det være forskjellen på om prosjektet lar seg gjennomføre eller ikke.
Grunnlast og spisslast: det viktigste prosjekteringsvalget
Forbudet gjelder også spisslasten, så gasskjelen kan ikke bli stående som reserve for de kaldeste dagene. Det mest lønnsomme er sjelden å dimensjonere varmepumpen for hele effektbehovet. Vanligvis dekker varmepumpen grunnlasten, som er hoveddelen av varmebehovet gjennom året, mens spisslasten dekkes av en elkjel, en akkumulatortank eller en ekstra varmepumpe. Konsekvensutredningen sier det samme om veksthus: varmepumper er energieffektive og et godt bidrag, men vil ikke dekke hele effektbehovet uten større kostnader. Fordelingen mellom grunnlast og spisslast avgjør både investering, driftskostnad og hvor mye effekt bygget må ha fra nettet, og bør derfor avklares i en kartlegging før noe bestilles.
Høy nok temperatur for eldre anlegg
Eldre vannbårne anlegg er ofte dimensjonert for høy turtemperatur, fordi gasskjelen lett leverer det. En varmepumpe er mest effektiv ved lavere temperatur, så turtemperaturen må vurderes før anlegget dimensjoneres. Ofte er radiatorene større enn de trenger å være, og temperaturen kan senkes uten at komforten svekkes. Der det trengs høy temperatur, for eksempel til tappevann, finnes det varmepumper med naturlige kuldemedier som propan og CO₂ som når høye temperaturer. RK Tekniskes CO₂-anlegg gir varmegjenvinning opp til 80 til 90 °C.
Propan i varmepumpen er ikke propan i fyrkjelen
Forbudet gjelder fossil gass som brennes for å lage varme. En propan-varmepumpe bruker propan som kuldemedium i en lukket krets, der ingenting brennes. Propan er tvert imot et av de naturlige kuldemediene med lavest klimaavtrykk, og Enova gir 1 000 kr/kW ekstra i støtte til varmepumper med naturlig arbeidsmedium. Interstil Outlet fikk en propan-varmepumpe på 800 kW fra RK Tekniske, og sparer 900 000 kroner i året.
Veksthus: varmen kan løses, CO₂-en må løses separat
For veksthus gir gassen to ting: varme og CO₂ til plantene. Ifølge Norsk Gartnerforbund brukes 30 til 50 prosent av den fossile gassen til oppvarming også til CO₂-tilførsel. En varmepumpe løser varmen, og vannbåren varme er utbredt i veksthus, så grunnlasten kan ofte erstattes. Men en varmepumpe gir ikke CO₂. Konsekvensutredningen peker på at det da kan være behov for å kjøpe CO₂ eller hente den fra luften, mens oppgradert biogass og biopropan gir samme mulighet til CO₂-tilførsel som i dag. For mange gartnerier kan svaret derfor bli en kombinasjon: varmepumpe for grunnlasten, og en annen kilde for CO₂ og spisslast. RK Tekniske tar varmesiden og kan regne på hvor stor andel varmepumpen bør dekke.
Enova-støtte til å bytte
Enovas ordning for varmesentraler er den mest direkte støtten til å erstatte gass. Den er alltid åpen, søknadene behandles fortløpende, og støtten er en fast sats per installert kilowatt: 2 500 kr/kW for bergvarmepumpe, 1 800 kr/kW for jord/vann-varmepumpe og 750 kr/kW for luft-vann-varmepumpe med akkumulator. Naturlig arbeidsmedium gir 1 000 kr/kW ekstra. Taket er 3 MW og 10 millioner kroner. Et regneeksempel med Enovas satser: en væske-vann varmepumpe på 300 kW med propan gir 840 000 kroner i støtte, men det er Enova som avgjør i den enkelte søknaden. Merk at Enova opplyser at tilbudet varer til sommeren 2027, og at satsene kan justeres underveis. Det er før forbudet etter planen trer i kraft. Trenger dere først et beslutningsgrunnlag, dekker forprosjektstøtten inntil 50 prosent, maks 300 000 kroner. Inngår varmepumpen i en større energioppgradering, kan ordningen for forbedring av energitilstand dekke inntil 25 prosent, maks 10 millioner kroner.
Tidslinjen: hvorfor dere bør starte nå
Fra i dag til 1. januar 2028 er det rundt 14 måneder. Et bytte fra gass til varmepumpe krever kartlegging, eventuelt forprosjekt, Enova-søknad, avklaring med nettselskapet om effekt, prosjektering, leveringstid på utstyr og installasjon. Installasjonen bør helst gjøres utenfor fyringssesongen, altså sommeren 2027, som også er når Enovas tilbud for varmesentraler etter planen utløper. Selv om tidspunktet for forbudet kan bli endret etter høringen, blir regnestykket for varmepumpe uansett bedre med økende CO₂-avgift. Konsekvensutredningen viser til politiske skisser om en CO₂-avgift på 2 400 kroner per tonn i 2030 og 3 400 kroner i 2035.
Slik hjelper RK Tekniske
RK Tekniske har vært kuldeentreprenør siden 1977, og en varmepumpe er i praksis et kjøleanlegg som kjøres motsatt vei. Vi kartlegger bygget, beregner grunnlast og spisslast, avklarer effekt med nettselskapet og dimensjonerer anlegget. Vi tar hele Enova-søknaden for dere, fra beregninger til innsending i byggeiers navn, og har elektro og automasjon i samme konsern. Kontakt energirådgiver Mathias Kristensen på 958 10 812 eller mathias@rk.no.
Kilder
Miljødirektoratet: høring om forbud mot bruk av fossil gass til oppvarming, publisert 24. juni 2026, med høringsnotat, forslag til forskriftsendring og konsekvensutredningen «Forbud mot bruk av fossil gass til permanent oppvarming av bygninger» (M-2879). Regjeringen.no: nyhetsmelding fra Klima- og miljødepartementet 24. juni 2026. Enova: programsidene for varmesentraler, forprosjekt og forbedring av energitilstand i yrkesbygg, lest november 2026.
